Historien i Forslandsdalen

Historien knyttet til Forslandsvassdraget er unik, og har klare paralleller til utviklingen av Helgeland som region. 

Kraftutbyggingen i Forlandsvassdraget har en lang og interessant historie. En skisse for utbygging av Øvre Forsland kraftverk ble først presentert for Stamnes herred så tidlig som i 1916. Da med navnet Simaforsen kraftverk. Det var blant annet en forestående utbygging av Fylkessykehus i Sandnessjøen som førte til behov for stabil elektrisk kraft.

De første tegn på utbyggingsplaner i vassdraget er fra 1913. En nylig avgått ordfører i Stamnes Herred, Martin Kristoffersen Fisknæs (f.1847) kjøpte betydelige rettigheter i Forslandsvassdraget, sammen med fem forretningspartnere. Det antas at han i sin tid som ordfører ble kjent med et fremtidig kraftbehov.  Siden han var bosatt i Leirfjord var han også kjent med det potensial som var i Forslandsvassdraget.

Utbyggingen lot vente på seg, og det var ikke før tidlig på 1930-tallet at det ble satt fart rundt planene i vassdraget. Da ble rettighetene solgt til Sandnessjøen elektrisitetsverk. I 1935 startet utbyggingen av Sjøfossen kraftverk som skulle forsyne Leirfjord og Sandnessjøen med elektrisk kraft. Anlegget, som skulle utnytte det nederste fallet i vassdraget, sto ferdig i 1939.

Under krigen ble det behov for vinterkraft og tyskerne beordret utbygging av dammen ved Dalevatn. Utbyggingen skulle gi mer stabil vinterkraft siden dette var mangelvare. Magasinet i Forslandsvatnet var for lite.

Utbyggingen av magasinkapasitet under krigen hadde lagt til rette for andre kraftverket i vassdraget, Storfossen kraftverk. Like etter krigen startet arbeidet og anlegget sto ferdig i 1949.  Sandnessjøen elektrisitetsverk ble kjøpt opp av Midt-Helgeland kraftlag (senere Helgeland Kraft) som en del av den storstilte sammenslåingen av norske e-verk på midten av 1900-tallet. På 1960-tallet ble produksjonen i Sjøfossen kraftverk stanset og anlegget ble senere revet. I dag er det bare ruinene av anlegget igjen.

På begynnelsen av 1990-tallet ble potensialet for ytterliggere kraftproduksjon i vassdraget utredet . Dette var en del av en nasjonal kartlegging av tilgjengelige vannkraftressurser (Samlet plan). Her ble både Forsland og Øvre Forsland kraftverk utredet under navnene Forsland I og II. Helgeland Kraft fikk klarsignal til å konsesjonssøke Forsland kraftverk, mens Øvre Forsland kraftverk ikke kunne konsesjonssøkes på grunn av at det ville gi store negative konsekvenser for reindriften.

På slutten av 1990-tallet opphørte produksjonen i Storfossen kraftverk. Hele fallet fra Dalevatn til fjorden skulle utnyttes i Forsland kraftverk. Forsland kraftverk sto ferdig høsten 2003.

I 2005 gikk HelgelandsKraft i dialog med reindriften for å forsøke å finne alternative utbyggingsalternativer for Øvre Forsland kraftverk . Ved å fjerne reguleringen av Nedre Dalsvatn som skulle være inntaksmagasin for kraftverket ble konsekvensene for reindriften redusert. Anlegget ble omklassifisert i Samlet plan og kunne konsesjonssøkes.

Etter omfattende konsekvensutredninger ble anlegget konsesjonssøkt høsten 2007. Ved årsskiftet 2011/2012 forelå konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).  I mellomtiden ble Storfossen kraftverk revet og bygd om til en idyllisk rasteplass tilgjengelig for allmennheten.

Når Øvre Forsland kraftverk er ferdig i løpet av 2015 er det omtrent 100 år siden Stamnes herred fikk presentert utbyggingsmuligheten for første gang. Det potensialet som den gang ble presentert er da fullt utnyttet.